Hjertelig velkommen til Pilegrimsvandring til "Munkekirka" søndag 21. august 
- Vandringen begynner kl. 13:30 fra Jølle
- Gudstjeneste i «Munkekirka» kl. 15:00 v/Lloyd Tryland
- Takkoffer: Menighetsarbeidet
- Ta med kaffe og noe å bite i 
Obs! Ikke værforbehold! 
Håper vi ses
Se innlegg fra Farsunds Avis 10.11.2007 v/ Kåre Rudjord: under bildene:
Ved gården Sennekre mot Snekkestø ligger noen ruiner eller rester av murer. Før nedstigningen mot Snekkestø ligger ei trebro over bekken og videre en sti som fører inn til et platå til høyre. Denne gamle stien fortsetter mot Vondestien og Udal.
På berget foran er det utsyn over fjord og strender. Vinden fra vest har satt sine spor. Små kronglete eiketrær og vier er blitt pisket av vestavinden, men har klart å klamre seg fast i grunnen. Småskogen er nestenugjennomtrengelig.
Men ved Munkekjørka er det nesten ikke et vindpust. Her er det som i en annen verden, med veldyrka jorder, vakre steinborger og store kraftige eiketrær.
Gamle stedsnavn
Bygningsrestene av større og mindre steiner som er reist på kant, og steinpakning som har vært fundament for en del av bygningen. Kan dette virkelig ha vært ei kirke? Stedsnavn kan være så mangt.
Leddene munk og kirke finnes hver for seg i mange stedsnavn, men her står de sammen. Vi må tilbake til fjern fortid, da munker fartet omkring på bygdene. Kanskje har Munkekirka virkelig vært ei kirke – eller et kloster – som navnet tyder på? Navn som Sjonefjellet (syn – utsyn mot sjøen) og Kjørkebakken kan muligens tolkes isamme retning. Andre navn er Ellnesbrokka og Ellnesvollen. På berget ligger rester av to gravrøyser fra jernalderen (ca 500 f.Kr til år 0). En spennende teori er at ordet «ell» stammer fra det gotiske ordet Ahls, et uttrykk for helligdom eller tempel, kjent fra Wulfilas bibeloversettelse ca år 350. Er vi da på en kultplass fra førkristen tid, som på et eller annet tidspunkt fikk kirke eller kloster? Står vi på en hellig grunn? Njål Vere (Listamålet bind I – III 1993) trekker inn sammenligninger med Helvig og Salslottet. Han antyder at Frøysti og Frøyland har sine navn etter de norrøne guden Frøy som styrte over sol og regn og god grøde. Både Munkekjørka, Frøysti og Frøyland kan ha vært offersteder hvor folk var samlet i tilbedelse til sine guder. Også Vanse (vanenes syn /slette) hvor Vanse kirke står, kan ha vært et hov – et offersted (Listamålet I – s. 320-21).
Undersøkelser i 1892 v/ Immanuel Ross fra Bergen Museum.
Immanuel Ross, som arbeidet for Bergen Museum registrerte ruinene i 1892. De var den gang langt mer tydelige enn vi kan se i dag. Han skriver: «Nordvest for Rudjordshusene – i en liden dalsænkning ved foden av Sjonfjellet, 300-400 skridt fra Søen og ret op for baadstøet, ligger de gamle grundmure af en bygning, der kaldes Munkekjørka. Den hele lengde er 71 fod – fordelt paa 3 rum – bredden 24 fod. Murens tykkelse er gjennomgaaende omkr. 2 fod; den er bygget til dels af svære stene, hvoraf flere er reist paa kant; særlig er længdemuren mod sydvest opført saaledes, væsentlig af enkle kantreiste stene med en høide af indtil 4 fod…».
Funn av perler og kniv.
I mellomkrigsårene (omkr. 1930) ble området ryddet og dyrket av Oliver Rudjord. Han fant perler og en slags kniv av stein og bruddstykker av kvernstein. Alle disse tingene er siden kommet bort. Om disse gjenstandene stammer fra Munkekjørka eller fra gravhaugene i nærheten er ikke kjent. De gjenstående murene er bygget opp av sture, uvanlig jevne stein. Disse er hentet fra ura under Sjonfjellet. Disse steinene egnet seg godt til å bygge murer med. Omkring ligger en del hauger med rydningsstein.