11. desember 2017
Søk
Vanse kirkes historie gjennom 1000 år.

Tekst: Asbjørn Skøien (2012)

Stedsnavnet Vanse skal komme av ”Vanenes syn” (syn = gammelt ord for slette). Vanene stammer fra den norrøne gudeslekta, og vi har flere stedsnavn på Lista fra norrøn tid: Vetteland, Frøyland, Frøysti, Tors-steinen m.fl.
På den tiden da kristendommen var i ferd med å etablere seg, var det vanlig å bygge kirker på gamle hov – offerplasser for de gamle gudene, som en motvekt til disse. Det er da naturlig å tenke at her på dette stedet hvor kirka ligger, var det i norrøn tid et gudehov, hvor datidens mennesker tilba og ofret til sine guder .

Klokketårn.
I middelalderen var det vanlig å ha store kupler, en himmelhvelving som tegn på sola og andre himmellegemer som beveget seg fra vest til øst over himmelen. Senere, da det ble konstatert at jorda ikke var flat, men rund, ble det vanlig å bygge tårn som strakte seg mot himmelens Gud. Det er derfor naturlig å tenke at den første kirka som ble bygget her ikke hadde tårn. Mange kirker har et klokketårn utenfor kirkas inngangsparti. Det hadde nok også Vanse kirke, men sannsynligvis fikk kirka tårn omkring reformasjonstiden. Vi vet at kirka hadde først ei klokke, så ble det kjøpt inn ei ny på 1600 tallet.

Byggeår.
Constatius Flood – en kjent historiker, antyder at Vanse kirke kan ha blitt bygget allerede i 1037, men han henviser ikke til noen kilder, og vi har heller ikke i dag noen kilder som viser dette. Men det er stor sannsynlighet for at kirka ble bygget før år 1100. Olav Trygvasson var i distriktet her år 997 og fant mange døpte. Da kan vi gå ut fra at kristendommen allerede da hadde stor plass blant befolkningen her. Fra Gyland hevdes det at Hidra gamle kirke (steinkirke) ble reist i 1060. Vanse kirke kan ha blitt bygget før dette. På 1200 – 1300 tallet var det 6 steinkirker på Agder, hvor Vanse kirke var den største. Sammenlignet med Oddernes kirke var kirka i Vanse ca 80 m2 større, og 6,40 m lengre. Med det ser vi at befolkningen var mye større her ute enn i Oddernes.
Men den første kirka var nokså sikkert ei trekirke. Det tok tid å skulle planlegge og få bygget ei såpass stor steinkirke. I følge fylkeskonservator Frans Arne Stylegar var det litt forskjell på bygningsart øst og vest for Lindesnes. Vestre del hørte inn under Stavanger stift.
Vanse kirke ble opprinnelig bygget i romansk stil, med rundbuer, og denne stilen har kirka fortsatt. Det var opprinnelig bare to vinduer høyt oppe på sydveggen, og et på korveggen, så presten fikk inn litt lys. Før reformasjonen var det ikke snakk om preken, men messe, med salmer og liturgi. Menigheten sto på golvet.

Prester og Munkeliv Kloster
Den første presten som er omtalt i Vanse er Sira Eirik (1285). Munkeliv kloster i Bergen administrerte store deler av kirkenes jordegods den gang, og Eirik kjøpte opp flere gårder på Lista for dette klosteret. Bønder kunne leie gårdene mot å betale avgifter (oftest i form av smør og huder av storfe) til presten, som fikk dette solgt. Fortjenesten av salget ble prestens lønn, men overskuddet ble sendt til klosteret i Bergen. Etter reformasjonen ble gårdene lagt til kirka, og ble solgt eller bygslet til bønder på Lista.

Det kongelige kapellet på Huseby.
Vanse kirke var administrert under biskopen i Stavanger stift. Men St.Laurentiuskirka på Huseby sto under kongelig administrasjon. Etter svartedauden 1349-50, hvor opptil 40% av Listas befolkning døde, ble også inntektene til kirkene lavere. Dette førte til at kapellet på Huseby forfalt og ble revet en del år senere, kanskje etter reformasjonen.
Men Vanse kirke har i dag et inngangsparti med kleberstein fra dette kapellet. Også buen mellom våpenhuset og kirkeskipet har kleberstein fra Laurentiuskirka. På loftet her finnes ennå en rest av kleberstein.

”Kongedør” og ”kvinnedør”.
Utvendig har Vanse kirke rester etter ei dør på sørsiden av langveggen. Man har lenge antatt at dette var ei kongedør. På innsiden antok man derfor at der før var et lite rom for kongelig – eller stormannsbesøk. I følge fylkeskonservator Stylegar har dette vært en inngangsportal på sørveggen, noe som var vanlig før. Denne ble sannsynligvis murt igjen etter reformasjonen, på lik linje med ”kvinnedøra” på nordveggen.
På nordveggen ser vi rester etter ei kvinnedør – bare 60 cm bred. Etter renselsesperioden etter en fødsel, menstruasjon og annet, måtte kvinner gå gjennom denne døra. På utsiden er en flat stein støpt inn i muren. Her stod ei skål med vievann (hellig vann fra døpefonten) som kvinnene måtte dyppe fingrene i og riste dråpene over ansiktet. Etter en rituell bønn kunne de så gå inn i kirka. Av steinkirkene på Agder er Vanse den eneste kirka med ei slik kvinnedør. Kvinnedøra ble som nevnt over antakelig gjenmurt etter reformasjonen. Begge disse inngangene ble nok gjenfunnet under innsetting av de store vinduene i 1848, men ble fortsatt skjult. Etter en restaurering i 1923-24 ble dørene gjenfunnet. Klebersteinsportalen og kvinnedøra ble gjort synlig men uten gjennomgang.
I katolsk tid var relikvier viktige. Under kirka, hvor det gamle alteret sto, fant man en liten silkepose med noen beinsplinter inne i et rødt lerret. Beinsplinten skal angivelig ha tilhørt en viktig helgen. (Denne lille samlingen befinner seg nå på Universitetets Oldsakssamling i Oslo).

Graver under kirka.
Noen mennesker ble gravlagt under golvet langs nordre langside. Det var spesielt prester eller rikfolk som betalte for å få en gravplass i kirka. Etter brannen i 1872 er det lite eller ingenting igjen av dette.
Nyanskaffelser.
På 1500 - 1600-tallet ble det innkjøpt en del nyere ting, som ei lysekrone (1569), et alterbilde av den oppstandne Kristus (henger på nordre langvegg), ei ny klokke, en alterkalk (som fortsatt er i bruk). Videre har vi fortsatt en messehagel fra 1780. Omkring 1600 ble det satt inn stoler i kirka, markert med nummer for hver gard, med kvinne – og mannsside. Utenfor kirkemuren stod også en gapestokk. Den siste ble innkjøpt i 1770. Men skikken med gapestokk ble avskaffet i 1848, bl. a. etter sterkt press av Henrik Wergeland.

Kirkedramatikk!
Den første presten etter reformasjonen Michel Schytt ble i 1553 stevnet for biskopen og fradømt sitt embete da han stod i ledtog med sjørøvere.
I 1594 ble presten Jørgen Hemmingssønn Storch fradømt sitt embete, da han hadde truet prosten Peder Clausson Friis med si digre øks. Men fordi biskopen i Stavanger var mislikt av kongen (Christian V), fikk Storch lov til – av kongen – å fortsette i sitt embete. (Storch kom fra Tomstad, Lista).
4. aug. 1722 kom en person – Gregorius Winding – inn midt under gudstjenesten, han gikk opp mot koret, trakk fram en pistol og skjøt seg selv. Han ble gravlagt 5 skritt utenfor kirkegårdsmuren!

Kirka solgt på auksjon.
I 1723 ble Vanse kirke sammen med alle andre kirker i sognet, på Agder og ellers i landet solgt på auksjon, da kong Fredrik IV trengte penger til den store nordiske krig. Han kom på den glupe ideen å selge kirkene! Folk fra Agder måtte møte opp i Mandal for den store auksjonen. Og bønder fra Lista kjøpte Vanse kirke med jordegods for 2800 riksdaler. Nå var det Listafolket som eide kirka. Og fortsatt er det lokalbefolkningen som eier kirkene!

”Den store forstyrrelsen” i Vanse kirke 1848.
Det var nå bestemt at Vanse kirke skulle ombygges til korskirke. Det var for få sitteplasser i den gamle kirka, selv om det var to etasjer med gallerier (pulpiturer) i langkirka. Den østre endeveggen var delvis tatt ned, da den populære kapellan Walnum skulle ha sin avskjedsgudstjeneste 4. søndag etter påske. Kirka var sprengfull av folk, og flere hundre sto utenfor. Så begynte det å knake i en stolpe som holdt galleriene, og en person ropte ut: ”Nå faller kirka”! Det utbrøt panikk og folk strømmet mot den smale utgangsdøra. (Inngangsdøra i sørveggen samt kvinnedøra måtte da ha vært gjenmurt. Ellers hadde her vært to andre fluktveier). En person skal ha hoppet ned fra galleriet og fikk knekket ryggen. Noen prøvde å klatre over den store lemmen som dekket hullet i den østre endeveggen, med det resultat at denne falt innover i kirka. I trengselen med rop og skrik ble 8 personer trampet i hjel! I tillegg ble mange skadet – noen ble helseløse resten av livet. Avisen ”Lister” hadde dagen etter en liten artikkel om hendelsen, med overskrift: ”Den store forstyrrelsen i Vanse kirke”.

Kirka bygges ut til korskirke 1848-49.
Etter hvert som sorgen og stormen omkring hendelsen i kirka stilnet, ble planene for utbygging satt i verk, og kirka ble bygget ut til korskirke. Det ble nå satt inn 16 store, buede vinduer i romansk stil, og kirka ble renset innvendig for mye av det gamle inventaret. Innvendig ble det lyst og fint, med god plass for menigheten. Galleriene langs langskipet ble tatt ned. I stedet ble det gallerier over benkene i sideskipene. De gamle, malte brystpanelplatene, med motiver fra Bibelhistorien ble tatt ned, og sammen med mye annet ble disse solgt på auksjon. Abraham Berge fortalte at han hadde sett noen av disse som golvlemmer i enkelte hus. Vi har fått tilbake de sammenhengende 5 bildene som nå henger i koret, gjenfunnet i en kornbinge på Lista! Motivene er de 4 evangelistene med Jesus i midten. Til sammen skal det ha vært 60-70 originalbilder som nå for alltid er borte.

Ny altertavle.
I 1866 ble det kjøpt inn ei ny altertavle til kirka. Motivet er Jesus på korset, malt av presten G.A. Lammers fra Telemark. Han står bak flere altertavler omkring i landet. Lammers var en av opphavsmennene til det nåværende Misjonsforbundet. Den gamle altertavla fra 1605 ble solgt på auksjon. Men etter 80 år i forskjellige hus på Lista, ble den gitt tilbake til kirka etter restaureringen i 1954.

Kirka brenner!
En høstdag i 1872 slo lynet ned i kirka og den begynte å brenne. Heldigvis var det dagtid, og folk stimlet til for å hente ut det som kunne reddes. Altertavle, kirkesølv, lysekrone, den nye døpefonten (fra 1867), de fine utskårne krusifiksene av prest Tyrholms hånd og flere løse gjenstander ble raskt båret ut, før kirka var så overtent at det ikke var mulig å ta seg inn. Datidens brannpumper klarte ikke å hamle opp med ilden, og kirka brant ned til grunnen. Bare de solide murene stod igjen. Heldigvis var de ikke blitt sprøytet med vann, så murene var etter avkjølingen like fine, og kunne benyttes til gjenoppbyggingen.
Tårnet ble nå flyttet til vestre ende og bygget opp fra grunnen av. Taket ble senket, og under galleriet mot vest ble der innredet et ”kånerom” for dåpsbarn med følge. På motsatt side ble også satt opp et ekstra rom. Gjenoppbyggingen gikk temmelig raskt, med pliktarbeid fra bønder og andre, og bevilgninger fra Vanse kommune samt innsamlede midler. De fikk det til den gangen!
Kirkeklokkene lå som en smeltet masse i brannruinene. Disse to klokkene med sølvlegering hadde en spesielt vakker klang, og kunne høres helt til Sigersvold på dager med en sørlig bris. De nye klokkene ble kjøpt inn fra Tyskland. Også disse har en vakker klang og lyden bærer godt. Det er disse som fortsatt henger i kirka.

Orgel og ovner.
Etter at den nye kirka var ferdig, ble der ytret ønske om å få et orgel. Ved hjelp av gaver fra Amerika, ble dette realisert allerede i 1878. Orgelet ble plassert over alteret. Siden ble det flyttet til det nåværende ”orgelgalleriet”. Dette orgelet holdt stand til 1937. Da var det så slitt at det nesten ikke kunne brukes, og et nytt ble bygget. Etter flere større reparasjoner på 1980 og -90 tallet, ble det orgelet vi har i dag bygget, og kunne innvies 1. søndag i advent år 2000.
Kirka var kald. Det fantes ingen form for oppvarming. Når folk nevnte at det burde settes inn ovner i kirka, ble de bare ledd av! Men tanken spredte seg, og flere og flere stemte for ovner. Så i 1891 var to store ovner på plass. Og de varmet virkelig. Men så gikk der uhorvelige mengder med ved til, spesielt på kalde vinterdager. Disse store ovnene holdt stand til 1938, da de ble byttet ut med to store støpejernsovner. Under den store restaureringen i 1953 ble disse fjernet, og kirka fikk elektriske ovner installert under annen hver kirkebenk.

Lysekronene – en gave fra ingeniør Ole Severin Tjørve.
Kirka hadde ei gammel lysekrone fra 1569, og ei fra 1890 (gave fra Hassel Kvinneforening). I 1903 var O.S. Tjørve i Oslo. Slottskapellet skulle installere elektrisitet, og med det også nye elektriske lysekroner. De gamle lysekronene og kandelabrene for talglys ble lagt ut for salg på en auksjon. Og Tjørve kjøpte det hele – 52 gjenstander! Alt ble fraktet til Lista, fikk inngravert ”Gave til Vanse Kirke 1903” O.S. Tjørve. Og dermed gav han i løpet av et par år lysekroner, kandelabre, 7-armet lysestaker med mer – i alt 52 gjenstander som gave til Vanse kirke! Deler av disse ble etter hvert installert, og skapte en stor begistring blant Listafolket, da de 1. juledag 1903 stod tent i all sin prakt. Senere, på 1930 tallet ble lysekronene gjort om til elektrisk belysning.

Restaurering og reparasjoner 1923-28.
Tårnet ble reparert og våpenhuset bygget om, kirka fikk nye takstein, galleriet på vestveggen ble tatt ned. Inngangspartiet og portalen mellom våpenhuset og kirkerommet ble bygget om ved hjelp av kleberstein fra det gamle slottskapellet – St. Laurentiuskirka fra Huseby. Under denne restaureringen ble reklivier funnet under kirkas tidligere alterparti – og hadde altså overlevd brannen! Døra på sørveggen og kvinnedøra ble gjenfunnet og markert.

Ny restaurering 1953-54.
Noen kaller det vandalisme, andre ytret begeistring for ei ny, stilren kirke. Det meste av sirlige, håndlagede skulpturer, prekestol, alterparti med mer ble fjernet. Prost Kvarstein som stod for restaureringen hadde vinterved for flere år! Alt det gamle er gått tapt. De to store vinduene i østveggen ble fjernet og kirka fikk nå sakristi. Nytt alterparti og ny prekestol ble laget. Søylene med treenighetssymbolet øverst skal visstnok minne om stilen fra interiøret i den gamle kirka. Med små senere endringer, er fortsatt interiøret i Vanse kirke slik som det fremstår i dag. Selvåg har gitt de to store glassmaleriene til koret, laget av Bjarne Strand. Senere, i 1960, gav Lista Bondekvinnelag de 4 flotte brudestolene, laget av treskjærer Olav Steinsvåg fra Farsund.

Kirkens 950 års jubileum 1987.
På grunnlag av året 1037 som er det første året som er nevnt i forbindelse med Vanse kirke (ikke skriftlig stadfestet), ble kirkas 950 års jubileum feiret i 1987. Kirka fikk et nytt ansiktsløft utvendig og innvendig, uten de store endringer. Det største som likevel da skjedde, var installeringen av de fine glassmaleriene på vestveggen og i våpenhuset, utført av Veslemøy Nysted Stoltenberg og gitt som gave fra Vanse Sparebank.

Gaver til kirka.
Gjennom årene har det kommet mektige gaver til kirka i form av penger og gjenstander. Norskamerikanere med tilknytning til Lista har bidratt, O.S. Tjørve med lysekronene, Selvåg med glassmaleriene i koret og Vanse Sparebank med glassmaleriene bakerst i kirka. Også Lista Bondekvinnelag har i mange år gitt gaver til kirka. Antependium, alterduker (Marit Holmen og Andrea Kongevold), messehagler (v/bl.a. Lista Husflidslag) – alt er med på å vise en kjærlig og omsorgsfull tilknytning til vår egen kirke.

Mange flotte prester og kapellaner
har hatt sin tjeneste her gjennom alle disse årene. Noen negative bemerkninger er tidligere nevnt, men det vil her føre for langt å ta fram alle de gode skussmålene fra våre tidligere formidlere av Guds hellige ord. Men en kan nevnes – Søren Bugge, som med sin Herrnhutiske bakgrunn satte nytt liv i befolkningen ved å framheve det evangeliske kjærlighetsbudskapet. Den gang en ny måte å tale på – hvor folk begynte å samles om kveldene for å høre mer. På grunnlag av dette ble det første bedehus bygget på Lista.
Og livet i kirka fortsetter med alle dens aktiviteter for barn, unge og eldre. En levende kirke hvor Gud og Jesus tilbedes, slik som det har blitt gjort i Vanse kirke i nesten 1000 år.
Vanse kirke har i dag ca 850 sitteplasser.